Styr unna 1/5

Jeg publiserer denne anmeldelsen etter flere års erfaring med denne sakkyndige i barnefordelingssaker, og etter at saken senere er blitt vurdert av en rekke andre sakkyndige. Formålet er å informere og advare, ikke å polemisere. Jeg hadde første gang direkte befatning med denne sakkyndige i 2016–2017 i forbindelse med en barnefordelingssak. Saken endte i forlik. Allerede under rettsmøtene ble det imidlertid fremsatt vurderinger hvor helt ordinære forhold ble tillagt patologisk betydning. Et av mange men et konkret eksempel var at bruk av dashbordkamera i bil ble brukt som moment til støtte for alvorlige personlighetsantakelser, til tross for at slik teknologi på dette tidspunktet var utbredt og alminnelig dokumentert i Norge. Dette illustrerte en metode hvor hverdagslige forhold ble brukt til å underbygge forhåndsetablerte forklaringsrammer. I 2019 oppsto en ny rettssak. Retten ble da eksplisitt gjort kjent med tidligere erfaringer og bedt om å sikre nye øyne på saken. Til tross for dette ble den samme sakkyndige oppnevnt på nytt, begrunnet med praktiske og kostnadsmessige hensyn. For meg og barna fikk dette svært alvorlige konsekvenser. At den sakkyndige ikke hadde tilitt fra den ene parten basert på tidligere erfaring hindret henne ikke til å ta oppdraget, noe som i seg selv ga et dårlig utgangspunkt i en grundig utredning. I denne prosessen ble arbeidet i stor grad bygget videre på tidligere antakelser. Det ble ikke gjennomført en reell, åpen revurdering av faktagrunnlaget. Spørsmål ble gjentatt selv om de allerede var besvart, og dokumentasjon som kunne korrigere eller nyansere konklusjonene ble ikke integrert i helhetsvurderingen, tvert imot. Metodikken fremsto som bekreftelsesorientert snarere enn undersøkende. I årene etter har saken vært oppe til vurdering flere ganger og da med nye øyne og andre sakkyndige. Totalt fem andre sakkyndige i perioden 2020–2025 (fordelt over like mange saksforløp) har vurdert saken vesentlig annerledes gang på gang, men når en så alvorlig rapport blir det eneste faktagrunnlaget for en motpart, blir også saken sittende fast i systemet i mange år. Til skade for både de voksne og barna. Flere av disse har uttrykt tydelig faglig kritikk av tidligere sakkyndig arbeid, herunder manglende etterprøvbarhet, svakt metodisk grunnlag og vurderinger som ikke holder faglig standard. Arbeidet er blant annet blitt beskrevet som pretensiøst, metodisk uoversiktlig og faglig mangelfullt. Det er også påpekt at arbeidet fra 2019 ikke ville tilfredsstilt dagens krav til kvalitet og metode i Barne- og familiefaglig sakkyndigkommisjon. Det retten i dag vet om barna og deres situasjon, står i klar kontrast til hvordan situasjonen ble fremstilt i den aktuelle rapporteringen, å da kun fordi nye øyne kom inn å gjorde en skikkelig vurdering. Dette er ikke en anmeldelse skrevet i affekt, men etter lang tid, gjentatte rettsprosesser og sammenligning med hvordan sakkyndigarbeid også kan utføres på en faglig forsvarlig, nøytral og grundig måte. Min erfaring er at denne sakkyndige representerer en betydelig risiko i barnefordelingssaker – uavhengig av om man er mor eller far – dersom saken forutsetter åpenhet, metodisk redelighet og reell revurdering. Jeg velger å stå frem fordi konsekvensene av sviktende sakkyndigarbeid ikke er teoretiske. De er dyptgripende, langvarige og kan få alvorlige følger for både barn og foreldre. Etter mitt syn reiser dette grunnleggende spørsmål om rettssikkerhet i saker hvor sakkyndiges vurderinger tillegges stor vekt.