– Slutt med diett- og treningsfjaset Det hjelper ikke uansett, hevder psykolog.

Fedme er blitt en epidemi, et samfunnsproblem. For å miste kilo må en forbruke mer energi enn man tar inn. Det er alle enige om. Men det strides om hvordan dette regnestykket skal løses.

– Skal vi få bukt med fedmeepidemien, må folk forstå at det ikke er treningen det står på. Trening er bra for helsa, og det kan hjelpe hvis man ønsker å gå ned i vekt, men vi må ikke la oss lure, sa Jøran Hjelmeseth til DN torsdag.

Forskeren ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, mener det er energitette matvarer som mennesker i vestlige samfunn får i seg altfor mye av som gjør oss tykke. Ikke at vi ikke trener.

Professor Jorunn Sundgot-Borgen mener det er mangel på aktivitet som har bidratt til at det er mer vanlig å være overvektig enn normalvektig i Norge.

– Fortsetter du å spise det du alltid har gjort, men i tillegg begynner og for eksempel jogge eller sykle hver eneste dag (60 minutter), så har du brukt en halv kilo på en uke, to kilo på en måned og 12 kilo på seks måneder. Så trening alene virker, sa hun til DN torsdag.

Siste på banen er nå psykolog ved dinpsykolog.no Hans-Petter Karstad som bruker metakognitiv terapi som sin behandlingsmetode. Han har de siste seks årene behandlet svært mange pasienter som sliter med overvekt.

Sitter i hodet
Hans oppfordring er å ikke prøve å gå ned i vekt i det hele tatt.

– Det er mange gode forklaringer på hva som påvirker vekten, men det virker som om det er få som vet hvordan du skal klare å opprettholde den handlingen som må til for å holde deg naturlig slank, sier han til DN.

– Slutt med diett- og treningsfjaset. Det hjelper ikke uansett, påpeker han.

Hva mener du med det?

– Det er flere fasetter i dette her. Stress er en variabel som bør tas mer på alvor. Det er en evolusjonistisk mekanisme at når man er stresset så holder man på vekten eller går opp i vekt. Kroppen forbereder seg på dårlige tider. Derfor er det lurt å ha ett fettreserve.

Alt sitter i hodet mener Karstad som legger til at terapimetoden hans er basert på 25 år med grunnforskning.

Foto: Privat
– Vi grubler over fortiden og bekymrer oss for fremtiden. Kroppen vil ikke være i likevekt og dette vil uten tvil bidra til at vi ikke går ned i vekt og legger heller på oss.

– Slutt å prøv
Karstad mener det blir for enkelt å be fete mennesker om å skulle spise mindre og øke aktivitetsnivået.

– Svært få klarer det. Kanskje det går noen uker, måneder eller år, men de aller fleste faller tilbake. Det sitter i hodet. Man kan ikke prøve å endre seg.

Resultatet mener han – ironisk nok – er at kiloene renner av.

– Endringene kommer. Hvis en tanke eller følelse har oppstått i kroppen din må man forholde seg til denne. Du skal ikke akseptere tanken, men heller ikke flykte fra den, prøve å analysere dem, eller skyve dem vekk. Tanker og følelser endrer seg av seg selv.

Karstad er svært kritisk til behandlingsmetoder på fedmepasienter.

– Ja å sette folk på en diett, et ekstremt treningsprogram, og kanskje også gjennomføre en fedmeoperasjon synes jeg er helt på trynet, så sant ikke overvekten er så ekstrem at livet til pasienten er i fare. Problemet forsvinner ikke.

Slik mener han du kan prøve å endre deg:
Teknikk 1: Legg merke til
Det beste du kan gjøre hvis du merker at du har lyst å spise noe du innerst inne vet er usunt, er å legge merke til suget, å vente til det går over. Dette er en teknikk du kan trene på å mestre bedre og bedre. Nå nettopp fikk jeg lyst på sjokoladen jeg vet ligger i skapet. Jeg lot tanken passere, og gav på den måten plass til andre tanker. Etter en stund kom det en tanke om at jeg egentlig hadde lyst på grovbrød og sunt pålegg. Jeg var rett og slett sulten. Denne tanken kom ikke på grunn av grubling, men som lyn fra klar himmel. Dette er ganske vanlig hvis du ikke bruker all plassen i hjernen på grubling. Det er som om underbevisstheten din hjelper deg med gode valg, hvis du ikke prøver å hindre deg selv å spise usunt eller for mye mat.
Når jeg forklarer til folk at de skal gjøre ingenting med tankene sine, men bare legge merke til dem, blir de ofte urolige. Mennesker er ikke vant til å slippe kontrollen, og ta sjansen på at underbevisstheten ordner opp på egen hånd. Til sammenligning behøver du ikke å tenke på at hjerte ditt skal slå for at du skal holde deg i live. Prøv å behandle tankene dine på samme måte, så vil du begynne å merke endringer. Et tegn på at du gjør noe riktig er hvis du for eksempel legger merke til at du er ute og løper uten at dette var noe du planla.
Teknikk nr. 2: Utsett.
Å utsette tanken om søtsaker, eller grublingen om du skal trene eller ikke, er en annen god teknikk. Du bestemmer deg for å utsette tankene til et bestemt tidspunkt samme dag, eller dagen etterpå. Heldigvis glemmer mange å bekymre seg på tidspunktet de har bestemt seg for. Dette er litt av poenget med teknikken. Hvis du på det valgte tidspunktet husker at du skal gruble, men ikke syntes tankene er så viktig lenger, kan du bare la dem passere. Hvis du husker, og føler du må tenke på angitt tidspunkt er det ok, men da skal du gi deg innen femten minutter. Plag deg selv skikkelig i femten minutter hvis du orker det. Etterpå utsetter du tankene på nytt. Gjør dette til en vane inntil mesteparten av grubleriene og bekymringene er borte for godt. Ikke vær redd for at du glemmer å spise eller bevege deg. Det er kroppen som styrer slike prosesser, ikke tankene. Tankene er bare et forstyrrende element for vektregulering.

http://www.dn.no/dnaktiv/article2454029.ece [Hans-Petter Karstad]