ANDERS RASCH
anders.rasch@hm-media.no
KLIKK.NO

VISUALISER: Se for deg at du spiser sjokolade, og så ser du for deg din nakne kropp i speilet, med valker og fett tytende ut. Gjør du dette gjentatte ganger, vil det påvirke lysten til å spise sjokolade, ifølge psykologen.

Faktorer som påvirker matlysten
– Å se andre spise
– Synet eller lukten av mat
– Sult
– Negativ visualisering – tanken på å spise noe, samtidig som du fokuserer på å nekte deg denne maten.
– Sosiale indikatorer – tegn på at måltidet nærmer seg
Kilde: Sigurd Stubsjøen

Sigurd Stubsjøen
Norsk psykolog og forfatter, ekspert innen nevrolingvistisk programmering (NLP), terapi og hypnose. Stubsjøen er forfatter og kurs- og foredragsholder. Holder kurs i psykologien bak varige livsstilsendringer. Blogger og driver nettstedet Nimu. Sigurd Stubsjøen er født og oppvokst i Washington, USA. Han kom til Norge i 1983 og tok sin psykologiutdannelse ved UIO. Han ble ferdig utdannet cand.psychol. i 1993.
Psykolog Sigurd Stubsjøen mener at mental trening kan brukes for å stå imot impulsene om å overspise på fet og søt mat.

Stubsjøen hjelper overvektige med å endre følelser og tanker om mat. Han kaller teknikken «mental jiu-jitsu», etter kampsporten som vektlegger smidighet og fleksibilitet.

Krevende impulskontroll
– Det krever mer energi av hjernen å bremse en impuls enn å gjennomføre handlingen impulsen leder mot. Hjerneceller må jobbe for å stoppe resten av hjernen fra å utføre handlingen. Disse cellene blir slitne og klarer til slutt ikke å stå imot impulsen, og vi gir etter, sier Stubsjøen.

Forestill deg maten og valkene
Han anbefaler sine pasienter å visualisere hvordan det er å spise maten, i stedet for å kjempe mot. Men du må også forestille deg konsekvensene – at du legger på deg.

– Du må leve deg inn i hvordan det er å gi etter, igjen og igjen. Du må gå inn i hele opplevelsen, ned til minste detalj. Ta en Snickers-sjokolade. Se for deg at du åpner papiret, tar en bit, kjenner smaken, tygger, svelger. Forestill deg hver enkelt bit, til sjokoladen er oppspist. Forestill deg så at du kaster papiret, forklarer Stubsjøen.

Ifølge hans teknikk skal du også visualisere resultatet av å spise sjokolade.

– Se for deg at du spiser sjokolade, og så ser du for deg din nakne kropp i speilet, med valker og fett tytende ut. Gjør du dette gjentatte ganger, vil det påvirke lysten til å spise sjokolade, sier Stubsjøen.

Habituering
Ifølge psykologen kan metoden brukes før du skal i selskaper. Tenk deg at du spiser kaker og god mat, før du drar i bryllupet. Da vil det være lettere å stå imot overspisingen.

Habituering betyr at du venner deg til smaken, og du kan habituere kroppen uten å ha tatt én bit.

– Når du er habituert betyr det at du er tilfreds med smaksopplevelsen fra maten. Småbarn spiser sakte fordi da nyter de smaken – de stopper å spise når de er fornøyd, eller habituert, det vil si at kroppen har vent seg til smaken.

– Det er kun en liten del av vitenskapen som forsker på hva som får oss til å overspise. Dette er et lite bidrag til en løsning på overspisningsproblemene.

– Vi overspiser fordi vi jager etter den gode smaken. Spis veldig sakte, da nyter du hver bit og kjenner metthetsfølelse i tide, før du overspiser.

Visualisering funker
Annette Øverby er klinisk psykologspesialist og driver Psykologpraksis.no. Gjennom ti år har hun jobbet med de fleste aldersgrupper og med et vidt spekter av problemstillinger.

Hun jobber allment med relasjonsproblematikk og ikke slanking spesielt. Likevel kjenner hun igjen prinsippene og teorien i Stubsjøens visualiseringsteknikk.

– Visualisering er en anerkjent metode, mye brukt av idrettsutøvere og ved terapi for å dempe fobier og angstlidelser. Du lurer hjernen til å tro at du har vært i en situasjon, ved å se den for deg i detaljer, og slik venner du deg til situasjonen uten å ha vært der. Hvis du skal holde en tale og er nervøs, kan det hjelpe å forestille seg publikum og situasjonen i forkant, som en del av forberedelsene, sier Øverby.

I tråd med amerikansk forskning
Habituering innebærer at den tiende sjokoladebiten blir mindre fristende enn den første. Visualiseringen skal lure hjernen til å føle den svekkede fristelsen etter ti sjokoladebiter, uten å ha puttet dem i munnen.

Forskere ved Carnegie Mellon University i Pittsburgh har tidligere foretatt en studie på slik habituering, der konklusjonen var at imaginær spising minsker trangen til å overspise.

Fem eksperimenter viste at mennesker som gjentatte ganger innbilte seg å spise sjokolade eller ost, spiste mindre av disse matvarene enn kontrollgrupper som visualiserte spisingen i mindre omfang, visualiserte annen mat eller ingen mat i det hele tatt.

– Mange mennesker på diett prøver å unngå å tenke på den maten de har lyst på. Forskningen viser at det ikke nødvendigvis er den beste strategien, sa forskningsleder Carey Morewedge til National Geographic i desember fjor.

Mentale strategier kan gi varige resultater
– Sammen med sunt kosthold og mosjon kan man bruke støttende mentale strategier for å sette seg mål og holde motivasjonen på topp, sier Kristin Mothes, NLP-coach og daglig leder ved NLP-senteret til Norsk Ukeblad.

Det er viktig å ta hensyn til mentale så vel som biologiske prosesser, hvis man skal ha en varig vektendring.

– For å skape en varig endring må man i tillegg til kosthold og livsstil også endre tankemønsteret. Når man ikke lenger misbruker mat, går man nesten alltid ned i vekt. Vonde følelser blir erstattet av gode, noe som gir mer energi og fører til en sunnere livsstil enn før, sier psykolog Hans Petter Karstad ved dinpsykolog.no til ukebladet.

Kan være krevende
Øverby mener at metoden kan være vanskelig i praksis.

– Det kan være krevende både tidsmessig og kognitivt, selv om det kan høres enkelt ut. Det kan være vanskelig å gjennomføre disse øvelsene i en hektisk hverdag. I tillegg er det ikke alle som er i stand til å komme i kontakt med de følelsene en trenger for å gjennomføre øvelsen, sier Øverby.

Hun legger til at noen kan ha stor nytte av øvelsen, og at det kan være trått i starten, men gå lettere etter hvert som man gjør visualiseringen til en vane.

Kroppsbilde og identitet
– Jeg jobber med visualisering for å hjelpe mine klienter til å finne ut av hvem de vil være – eller egentlig er. Identitet og selvbilde henger sammen med kroppsbilde, og det kan være terapeutisk i seg selv å utforske hva som hindrer deg fra å slutte med overspising, hvis det er ditt problem. Kanskje er det trygt for noen å være litt tjukk, fordi du tenker at det forventes bedre resultater av de tynne og «suksessfulle», kanskje du har en forestilling om at tynne er mer kyniske, egoistiske og rigide, eller at du får mer seksuell oppmerksomhet som «slank og smekker» som du må forholde deg til, sier Øverby.

Saken ble opprinnelig publisert på Klikk.no.

[Administrator]