Man kan kanskje tro det var lettere å glemme det som var vanskelig fordi jeg reiste på ferietur. Men det er faktisk heller motsatt. I alle fall for søvnproblemene.

Det var en organisert tur sammen med mange andre, og vi hadde ganske stramt program hver dag. Vi måtte også dele rom, noe som ikke er festlig hvis man ikke får sove. Heldigvis slapp jeg å sove med noen som snorket.

Jeg hadde underskudd på søvn før vi reiste, og da klokka nærmet seg 2 første natta var det ikke lett å holde hodet kaldt. Jeg irriterte meg over bråk, hørte hver minste lyd (selv med sov i ro i ørene). Det var for lyst, for varmt, ingen frisk luft, jeg måtte på do hvert 15. minutt og jeg var sint på meg selv for ikke å ha skaffet sovetabletter før vi reiste. Dumme meg som hadde trodd jeg var mentalt ”frisk”, avbalansert og kunne takle å ikke få sove. Alt dette og mer til tenkte jeg mens jeg lå og vrei meg i senga (hodet var nok kanskje ikke så kaldt allikevel når jeg tenker meg om).

Men jeg sovna. Jeg var overtrøtt neste dag, men beholdt humøret (det var nok lettere på tur enn det hadde vært hjemme), og klarte å ikke tenke for mye på hvor trøtt jeg var eller grue meg til natta. Kvelden kom og jeg sovna lettere. Neste kveld gikk enda lettere. Og enden på visa ble at jeg etter hvert var en av dem som sov best..