Hans-Petter. Den nye metoden fungerte! Sist time gikk veldig greit.
Siden jeg allerede hadde sagt mye (via det jeg skrev) føltes ikke presset på å si noe like tungt som før. Du spurte og snakket mer enn vanlig også (tror jeg). Og det er lettere for meg å svare enn å snakke på egenhånd. Jeg føler meg mye mindre klønete.
(dette skulle jeg sikkert aldri sagt, det er vel ikke meningen at det skal være lett, neste gang stiller du sikkert ikke et eneste spørsmål..).
Men du skjønner det at når jeg er hos deg og skal si noe som ikke er svar på et spørsmål eller en kommentar til det du sier så må jeg liksom tenke gjennom det jeg skal si først. Analysere det i mitt eget hode og bli ening med meg selv. Men det tar sin tid, og den tiden har vi ikke. Så blir jeg stresset og alt stopper på en måte opp.
Når jeg skriver har jeg mye bedre tid. Og da trenger jeg ikke bekymre meg for at du venter på at jeg skal si noe glupt.
Ikke var det skummelt eller flaut eller ekkelt at du las alle mine tanker heller.
[Anonym]