× Informasjon om nettsiden Kontakt eier av nettsiden Blogg Innlogging Psykologregistrering

Frustrasjonsbloggeren – innlegg nummer 54

Jeg sa jeg kunne være tilfreds selv om huset var rotete, men det gjelder altså ikke mannens skitne kjeler.
Jeg synes jeg har blitt et mye mer harmonisk menneske (Hans-Petter er ikke alltid enig), men jeg har jo ikke akkurat kommet så mye lengre på husarbeids-området.
Her er hva jeg skreiv for snart ett år siden:

OPPMERKSOMHET
Jeg trenger oppmerksomhet.
Jeg trenger å bli sett.
Når noe blir vanskelig.

Jeg vet ikke hva som kommer først.
Trenger jeg oppmerksomhet for å håndtere det som er vanskelig, eller blir ting vanskelig fordi jeg ikke blir sett (eller ikke føler meg sett)?

Er det egoistisk å ønske seg oppmerksomhet?

Jeg fokuserer og leiter etter tegn på manglende oppmerksomhet og hjelp.
For eksempel fordeling av husarbeid.
Jeg henger meg opp i at han ikke rydder opp etter seg etter å ha spist.
Grunnen er jo egentlig bare at han ikke orker å gjøre det med en gang.
Men jeg freser hvis det ikke blir gjort med en gang. Jeg føler meg på en måte fornærmet.

Men hvorfor bryr jeg meg?
Husarbeid er IKKE mitt ansvar. Hvorfor føler jeg da så veldig ansvar for at det skal være ryddig? Hvorfor orker jeg ikke rot?
Og spesielt mannens rot?
Jentenes klarer jeg til en viss grad å overse.
Jeg er jo ikke akkurat ryddig selv. Er egentlig en rotekopp. I allefall når jeg er i balanse.
[Anonym]

Våre nettsider benytter informasjonskapsler (cookies). Les om hvilke vi bruker og hvordan vi administrerer dem i hovedmenyen under linken "informasjon om nettsiden"