Hans-Petter. Den gangen du sa at det virket som jeg ikke var redd for noe følte jeg ikke det samme selv.
Ikke det at jeg gikk rundt og var veldig redd veldig ofte. Bortsett fra flyskrekken og tannlegeskrekken var mine skrekker lite merkbare.
Men vet du hva som har skjedd nå?
Nå føler jeg meg fryktløs. Ikke redd for noe.
Og da mener jeg ikke bare at jeg har mistet redselen for (reelle) farer som fly, tannleger, og brann.
Neida, jeg er heller ikke lengre redd for hva andre synes om meg, for å gjøre noe galt på jobb, for å bli syk, for å spise eller gjøre noe som fører til at jeg blir syk, for å bli tjukk, for å bli sint, for å si hva jeg mener.

Kanskje høres det ut som jeg var kjempe engstelig før. Det var jeg absolutt ikke.
Men det kom jo engstelige tanker. Og jeg hengte meg på dem. Grublet på dem. Prøvde å finne måter å unngå eller kontrollere det som gjorde meg bekymret.
Rettere sagt; Bekymret meg litt mer enn det som var nødvendig.
Nei forresten, bekymret meg MYE mer enn det som var nødvendig.

De engstelige tankene kommer av og til enda.
Men jeg henger meg ikke på dem. Jeg føler ikke lengre trang til å gruble på dem.
Og det føles så utrolig befriende.
Tenk at jeg faktisk ikke trenger å bekymre meg for all verdens små og store ting som jeg blir oppmerksom på. Jeg trenger ikke lengre ta ansvar for alt. Jeg trenger ikke kontrollere alt.
Så selv om mine engstelser før var så små at jeg ikke merket dem merker jeg VELDIG godt at de er borte.