Man skulle kanskje tro at man blir mer avbalansert og mindre sint etter å ha gått i terapi.
Sånn har det ikke gått for meg.
Jeg bruker kanskje mindre tid på å være sint, men jeg er MYE mer utadvendt sint. Det vil si at når jeg blir sint så synes det. Jeg freser. Jeg hever stemmen. Jeg sier hva jeg mener.
Før hadde jeg mange sperrer som gjorde at jeg holdt tilbake. Jeg tenkte at jeg tok feil, at det jeg mente ikke var viktig, at det ikke var nødvendig å bli sint, at det ikke var bra å bli sint osv, osv..
Nå har jeg mistet sperrene. Jeg tenker ikke så mye, og da blir jeg mer spontan.

Merkelig nok har jeg ingen dårlige minner eller samvittighet etter alle sinneutbruddene. Jeg blir ferdig med dem og føler ingen trang til å gruble i ettertid. Og veldig ofte har jeg fått et bedre forhold til dem jeg har kranglet med i ettertid.