Jeg har vært hos tannlegen. Og det gikk selvfølgelig greit, tennene mine var ikke en katastrofe.
Jeg var en smule panisk før jeg bestilte timen, men jeg klarte å takle det bedre enn før.
På en måte hadde jeg kontroll fordi om jeg ikke hadde kontroll. Jeg klarte liksom å betrakte hysteriet mitt på avstand.
Jeg visste at jeg kom til å få panikk, jeg visste at jeg kom til å prøve å finne unnskyldninger for ikke å bestille time, jeg visste jeg kom til å tenke gjennom alt som kunne være galt med tennene, jeg visste jeg kom til å klandre meg selv fordi jeg ikke hadde vært til tannlegen på mange år.
Og det skjedde. Og det var stressende. Ikke festlig i det hele tatt.
Men samtidig var det helt greit.
For jeg visste at hodet mitt hadde for vane å lage litt oppstyr, og at dette oppstyret ikke var ”farlig”. Det var bare å la det surre seg ferdig og prøve å bli minst mulig påvirket.