Og så er det alle tankene som nok er på kanten til å være grubling.
Men det er mer ubevisste tanker. De bare ER der veldig ofte. Jeg tenker dem ikke frem, og jeg ”forlater” dem ganske fort. Tror jeg.
Men det er slitsomt at de kommer.
Disse tankene går mest på hvordan livet mitt er. På ekteskapet, ungene, jobben, osv.
De gjør meg litt nedtrykt.
Og det gjør meg enda mer nedtrykt at jeg ikke skal gruble på dem.
At jeg ikke kan analysere hva de betyr og hvorfor de kommer.
Det føles som om jeg ikke har kontroll.
[Anonym]