For det er visst alle tankene som gjør meg stresset. Som gjør at kroppen henger seg opp slik at jeg får vondt både her og der.
Jeg skjønner det jo nå. Eller jeg ser det. Det er ikke til å unngå å se.
Jeg hadde så vondt i hodet at jeg ikke kunne spise. Det var så vondt å tygge. Men etter aktiviteter som jeg virkelig liker, og som får meg til å legge hodet til side og glemme alt annet (som korpsmusikk og yoga) var jeg helt bra.