Det er lenge siden jeg har vært hos Hans-Petter. Og det er lenge siden jeg har skrevet. Og jeg trodde lenge det gikk bra.
Men så fikk jeg vondt i hodet. Grusomt vondt.
Først ble jeg redd. Jeg tenkte på hjernehinnebetennelse og svulster og MS og masse annet. Men jeg ble sjekket og det var ikke noe galt. Legen nevnte ikke stress, men andre gjorde det.
Da ble jeg irritert. For det stemte jo ikke. Jeg var ikke stresset, jeg var avslappet og rolig. Jeg hadde ikke hatt det skikkelig dårlig på lenge.

I noen dager var jeg veldig fortvilet. Kroppen min ramlet bare sammen, og jeg skjønte ikke hvorfor.
Det føltes som om den ene kroppsdelen etter den andre sviktet. Stiv rygg, betennelse i armen, svimmel i hodet.
Jeg hadde ”fikset” disse problemene en etter en, men etter en stund oppstod jo bare nye problemer et annet sted i kroppen.
Det var vanskelig å ikke tenke på hva jeg gjør feil.

Så begynte jeg i stedet å legge merke til når jeg hadde vondt og når jeg ikke hadde vondt.
Og det var et mønster.
Det var ganske interessant.
Nå har jeg ikke vondt mer, men jeg vet det kan komme tilbake.