Da jeg var hos Hans-Petter etter å ha blitt ”innkalt” snakket vi en del om det å få det bedre. Jeg var veldig nølende da han spurte om jeg ikke hadde lyst til å få det bedre. Jeg protesterte litt og påstod at jeg hadde det jo bra. Egentlig. For man kan jo ikke ha det super bra hele tiden? Jeg forklarte at jeg ikke forventer så mye, jeg kan fint leve med dårlige perioder.
Jeg blei nok litt irritert fordi han ikke skjønte. Fordi han ikke ga seg da jeg sa jeg hadde det bra nok.
Men nå begynner jeg å bli litt usikker. Kanskje jeg kan få det bedre? Kanskje jeg lager unødige problemer for meg selv?
Kanskje han ser noe som jeg ikke ser?