Hans-Petter sa en gang til meg at det virket som jeg ikke var redd for noe. Og det har han jo rett i. Fordi jeg unngår eller kontrollerer alt jeg er redd for.

Jeg har ikke flydd, og jeg har ikke gått til tannlegen. Det går for så vidt an å leve med, men det er ikke så praktisk i lengden.

Andre skrekker er veldig praktiske å ha. Som for eksempel skrekken for at huset skal ta fyr. Den plager meg ikke, men gjør at jeg er veldig påpasselig med å slukke stearinlys, sjekke at steikeplatene er slått av og dra ut kontakter (vannkokeren, TV, PC, mobil ladere, tannbørste ladere osv..). Andre vil kanskje synes jeg er hysterisk, men jeg synes jeg er fornuftig. Det har blitt en vane å passe på at huset ikke skal brenne ned, og det sliter ikke på meg.

Unntatt når jeg har sovet for lite. Da blir jeg veldig nevrotisk. Da kan jeg gå 4 ganger for å sjekke at laderen til tannbørsten er dratt ut før jeg klarer å legge meg. Jeg vet det er idiotisk, men jeg klarer ikke la være.