Kjære Hans-Petter

Du sier at jeg kan skrive blogg innlegg hvis jeg har lyst. Om livets endringer etter terapi.
Tidligere ville jeg sagt tvert nei. Jeg ville tenkt ut mange unnskyldninger for at jeg ikke kan skrive, og dermed drept den lille lysten som kanskje var der.

Men nå, etter ca 10 behandlinger hos deg, har det skjedd store endringer inni meg, og jeg har faktisk veldig lyst til å skrive.

Endringene jeg opplever har nok kommet snikende litt etter litt, men det er først nå jeg ser konsekvensene av dem og ser at de er et resultat av hva jeg har vært gjennom hos deg.

Jeg håper det er greit at jeg skriver noen av innleggene TIL deg. Ikke fordi jeg forventer svar eller kommentarer, men bare fordi det er lettere å skrive da.

Neste gang skal jeg gi deg en liste over hva som er min motivasjon for å skrive.
[Anonym]