Dynamisk terapi er en terapiform der du og psykologen utforsker ditt indre liv og dine relasjoner i lys av din oppvekst.

Den dynamiske metode passer for mennesker med relativt gode egofunksjoner. Den dynamiske psykolog hjelper deg med å huske barndommen.

Et eksempel på et dynamisk terapiforløp

I løpet av den terapeutiske prosessen blir du kanskje sint, og går ofte gjennom en sorgprosess over den kjærligheten du ikke fikk da du var liten. Terapeuten leder an, og er der med deg. Du blir kanskje glad i terapeuten, og du blir muligvis irritert på terapeuten. Psykologen / psykiateren blir din mor, din far, din bror, din søster, dine venner, din kjæreste.

På gyngende grunn

Det er blitt sagt at psykologer lever flere liv, pasientenes liv, og sitt eget liv. Etter en stund i terapi møter kanskje du og psykologen veggen sammen. Det blir vanskelig å komme seg videre i den terapeutiske prosessen. Du vurderer å slutte i terapien. Dette nytter ikke tenker du, det føles verre enn da du startet. Du kjenner på kjedsomheten, tomheten, og humøret som flater ut. Du ser deg selv tydeligere. Du innser at enkelte av relasjonene dine skal ta slutt ettersom at de er bygget på falsk grunn. Du har ikke vært deg selv, for du har ikke kjent deg selv.

Du har lært hjemmefra at andre er viktigere enn deg, derfor har du gått deg vill. Du vet ikke hva DU liker, hva som er dårlig, eller hva som er bra. Du bare svever avgårde der vinden fører deg. Du opplever en eksistensiell krise. Du blir usikker. Skal du bare kjenne etter hva som er riktig for deg og gjøre det du føler for, eller skal du presse deg til å gjøre det du ikke vil? Du kjenner du er forvirret.

Terapeuten som en stø bauta

Du prøver å få psykologen med i din egen fortapelse, gjør alt du kan for at psykologen skal gi deg opp. Du vil ha bekreftelse på at du ikke kan stole på noen, og at du ikke er bra nok. Men terapeuten er der fremdeles.
Du rømmer fra problemene, blir kanskje borte fra terapien, kommer så tilbake. På et tidspunkt begynner du forhåpentligvis å stole på terapeuten; dere fortsetter arbeidet.
Psykologen skal ikke være i livet ditt for alltid. Du må lære å stole på deg selv, slutte å rakke ned på deg selv, og vise deg selv respekt. Det er uvant, og du sliter mer og mer med dårlig samvittighet. Du tenker kanskje at du er ond, feig, og egoistisk. Terapeuten hjelper deg til å være i den dårlige samvittigheten uten å handle etter den. Du får ny innsikt, og ser hvem du er. Du ser hvem andre er. Det blir lettere å ta valg, du ser at det ikke er enten eller, og opplever ikke lengre at alt står på spill hver gang du må velge.

Livet er balanse

Du er ikke lengre like låst som før. Noen ganger gjør du som du vil, andre ganger utfordrer du deg selv. Når du utfordrer deg selv vet du at du kan gi deg, hvis du vil. Du kjenner etter hvem du er, og du starter å like deg selv. Det er nytt, og veldig godt. Du føler deg tryggere, og du får mer energi. Du tar deg selv i å smile, helt alene. Du ler for deg selv. Du rister av deg det gamle, aksepterer fortiden. Du begynner å føle deg voksen. Du får likeverdige forhold til venner og til familien. Du rommer mer, og tåler andres svakhet. Du trenger ikke å påpeke andres feil. Forakten ovenfor andre forsvant da selvforakten ble borte.

Sløret som forsvinner

Før var du fylt av angst. Nå gleder du deg, du løper til festen, du nyter relasjonene. Tåkehavet er borte. Du ser folk klarere, og du er nysgjerrig. Du lytter. Du er der for dem, og de er der for deg. Dere blir nære hverandre, på ordentlig.